(nesten) Aldri for seint

Ved inngangen til dette året hadde jeg en ambisjon om å legge litt ekstra i skytinga i år. Det har jeg klart. Aldri har jeg hatt større aktivitet, særlig på konkurransesiden. Ved utgangen av dette året er konklusjonen klar; selv om både kroppen og synet er i galopperende forfall, er det mulig å få utbytte av innsats. Jeg har i løpet av dette året satt flere personlige rekorder og noen mesterskapstitler har det jammen blitt også, både i bane og felt. Jeg går in i 2017 med den beste klasseføringa jeg noen gang har hatt. Det er jeg veldig, veldig fornøyd med.

Når jeg ser gjennom mine oversikter, har jeg registrert over 230 økter på div. baner i år. Grovt sett er halvparten konkurranser, en fjerdedel er klubbtreninger og en fjerdedel er egentrening. Hvis jeg skal si hva som betyr mest av disse så er det alle. Konkurranseerfaring (på bortebane) er viktig fra tidlig i et ”skytterliv”, men egentrening det som er lettest å tilpasse eget behov. Jeg bruker mest Maridalen og sommerhalvåret til egentrening. For meg er egentrening mye grunntrening på 25 meter, kombinert med deler av vanlige skyteprogrammer. I tillegg til en del rein konkurransetrening, selvsagt. Med litt kreativitet og plan kan dette være et veldig verdifullt tilskudd for en skytter. Det eneste som trengs er tid, nøkkel til banen og skivekikkert.

Sjøl skal jeg gå inn i mitt første år som V-60-skytter med et stort smil. Og hvis noe der ute nå eller fram mot april-mai ønsker drahjelp eller tips om egentrening, så ta gjerne kontakt.

Xes på banen.Godt nytt år.